Av Andrea Jervell
Etter to avlysninger ble endelig Markedet for Scenekunst (MFS) arrangert på fast hjemmebane i Sandefjord. MFS er et bredt scenekunsttilbud og en møteplass for faglig utvikling hvor målet er å tilby den kvalitativt beste scenekunsten for barn og unge, samt øke kompetansen på området for både arrangører og utøvere.
I løpet av tre dager ble det presentert fjorten ulike produksjoner. I seks av produksjonene var
det innspill eller rene figurteaterforestillinger. Flere av kompaniene er i etableringsfasen og er nye representanter innenfor scenekunst og figurspill.
Oversikt over forestillingene:
Kaya + Kosmos av Tilta Teater
Harry Påtter (med Å) av Madam Pysj
Ruffen, det store eggrøveriet av Kvadratteatret
Kasper og kjempe, av Stolp/Morstad
Alba trosser alt av Luna Teater
Rikke – Petrikke og ramperommet av Ester Grenersen Produksjoner
Det nyetablerte kompaniet Tilta Teater deltok på Markedet for første gang med nypremiere
på forestilling Kaya+Kosmos. De har valgt å bruke figur for å lage en magisk forestilling, hvor illusjon og fantasi er i fokus. Handlingen er lagt til Kayas fantasiutgave av det ytre rom, og de sier selv at det ikke finnes en bedre måte å vise Kayas overflod av fantasi enn gjennom disse figurene. Kompanimedlem Thomas Stene mener at figurspill vil være en naturlig del i fremtidige produksjoner, men om det blir figurer, objekter eller rene dukker får tiden vise. Han legger også til at det er spennende med så mange forestillinger med figurspill på Markedet: “Dette uttrykket krever noe annet av både skuespillerne/figurføreren og publikummet. Mer, mer, mer av det!”
Erlend Rødal Vikhaugen, dukkefører i forestillingen Rikke – Petrikke og ramperommet og nestleder i UNIMA gjorde seg følgende tanker og observasjoner i forbindelse med Markedet:
“Jeg syns det er utrolig spennende å se hvordan de forskjellige forestillingene anvender figurer på forskjellige måter for å fortelle historiene sine. Noen er rene figurforestillinger, mens andre bruker figuren i møte med skuespillere. Det er ingen tvil om at bruken av figurer er med på å skape magiske øyeblikk for barna som kommer og ser på. En observasjon jeg gjør meg er at bruken av figurer minsker ettersom målgruppen blir eldre og det er legitimt å spørre seg hvorfor. Figurteater er ikke i utgangspunktet en gren
av teatret som må rettes mot barn, men hvordan kan man klare å nå ut til et eldre publikum? Det ville vært spennende å se på fremtidens «Markedet for scenekunst».”
Det at nesten halvparten av produksjonene i årets program inneholdt figur er en økning fra sist arrangement i 2019. Dette er en utvikling som forhåpentligvis fortsetter slik at barn og unge over hele landet får figurteaterforestillinger gjennom Den kulturelle skolesekken.
Foto: Lars Opstad
