Der magien starter – intervju med Pisto

0

Av Elin Lindberg

Intervju med menneskene bak Pisto: Tiina Suhonen og Sean Morrissey som designer og skaper figurer, dukker, kostymer og rekvisitter.

Foto: Reilika Landen

Det kjennes spesielt eksklusivt å få møte kompaniet Pisto i studioet deres. Siden mars i fjor har det ikke vært anledning til slike besøk. Jeg er det sjette mennesket som har vært innom på ett og et halvt år, forteller Tiina – jeg er den andre uten maske. I studioet står ei kråke, ei hånddukke som har vært med i samisk barne-tv på NRK, det samme har en måse som står og ser på oss fra ei høy hylle. I en krok står en diger papegøye og en mygg som spilles med dukkespiller inni. De fleste av karakterene som er skapt i dette studioet er ikke til stede, de er på jobb. Brillebjørn for eksempel – og ikke minst dyra i Kardemomme by. Kjendisdukken Fantorangen lagde Tiina allerede før Pisto eksisterte. Finske Tiina Suhonen og engelske Sean Morrissey har drevet Pisto sammen i Oslo en årrekke. De designer og produserer dukker og figurer for teater, film og tv. De designer og lager også rekvisitter og kostymer. Navnet «pisto», har jeg lest på den innholdsrike hjemmesiden deres, betyr «sting» på finsk.

Hvem er Pisto, og hvordan jobber dere?

Tiina Suhonen (T): Pisto er: To personer med humor – vi har samme humor, og vi har kunnskap som utfyller hverandre.

Sean Morrissey (S): Det er jo masse elementer i en figur – og det finnes ingen oppskrift.

T: Vi er oppfinnere. Det er av og til enorme tekniske utfordringer i arbeidet vårt. Det er faktisk nye utfordringer for hver bestilling vi får. Vi diskuterer mye hvordan vi skal løse disse.

S: Vi prøver og feiler, vi tilpasser og prøver igjen.

T: Det er en positiv trigger når vi diskuterer med folk som bestiller fra oss. I møtepunktet tenker vi på helheten og på hva vi kan bidra med. Kort leveringstid kan også være en slik positiv trigger. Jeg kommer fra billedkunsten. Der lærte vi ingenting om samarbeid, det lærer man i teaterproduksjoner. Vi har møtt mange fine folk og hatt fine interaksjoner.

S: Sammen gjør vi oss et bilde av hva kunden vil ha, ut fra dette lager vi tegninger. Jeg jobber med stål og metall og lager en indre ramme til figuren.

T: Hvis det er stille en periode der vi ikke har så mange oppdrag, holder vi på med utvikling av forskjellige uttrykk, teknikk og håndverk. Vi tester ut nye materialer og verktøy. Det synes vi er interessant. I billedkunstverdenen holder mange på med det samme materialet hele tida. Noen holder for eksempel bare på med leire. Men slik vi holder på med figurer er skalaen av materialer ubegrenset. Her er det alt fra pels med stretch og tusen forskjellige sorter tråd til diverse metaller.

S: Vi er alltid på utkikk etter nytt materiale. Vi kan bruke utrolig rare ting – deler av en fiskehåv for eksempel.

T: Metallfjær som har perfekt bøyeevne er for eksempel vanskelige å finne. Akkurat som i billedkunst vil en detalj påvirke resten – en blå klatt på maleriet kan forandre alt – spenst i metallfjær likeså.

S: Termoplastikk er interessant å eksperimentere med – det er plast som kan varmes og bøyes.

T: Vi er opptatt av HMS – vi bruker masker og hansker når det trengs.

S: Av og til må jo ting gå veldig fort – da jobber vi døgnet rundt for å nå deadline.

T: Vi tar hensyn til dukkespillerens personlighet når vi skaper figuren når dette er mulig. Figuren vi skaper blandes med personligheten til skuespilleren. Det er en helt magisk symbiose.

S: Kamelen til Kardemomme by med teaterproduksjonsselskapet Scenekvelder som vi nettopp har jobbet døgnet rundt med – det var utrolig morsomt da danserne kom og prøvde den. Vi var jo bekymret for om den kom til å fungere.

T: Balansepunktet var essensielt i arbeidet med kamelen. Her kom Seans kompetanse med konstruksjon godt med.

Foto: Fredrik Arff/Scenekvelder

Hva jobber dere med nå?

T: Nå jobber vi mest med utvikling av egne prosjekter, men vi skal muligens gjøre mer for Kardemomme by senere i år.

T: Noen dukker og figurer som har vært lenge i jobb kommer hit for å få spa. De kommer inn for å få rens og sjekk, vi steller godt med dem.

T: Det største triggeren er å få ting til å fungere. Noe annet som er viktig for meg er at jeg har vært med å gi gode minner til nesten alle barn i Norge. For eksempel gjennom Fantorangen og Brillebjørn.

Hva tenker dere om figurteatret som produseres nå for tida?

T: Det skjer mye. Man ser at det kommer yngre folk som virkelig er interesserte og internasjonale. Figurteater brukes mer allsidig enn før, det kobles ti flere typer uttrykk, for eksempel opera. Det virker som om figurteateret er på vei opp av en bølgedal nå. Flere benytter seg av mulighetene til uttrykk digitale medier muliggjør, det er også interessant.

S: Men det er vanskelig å overleve om man bare skal leve av figurteater. De fleste må ha en ekstrajobb.

Hva bør gjøres for å styrke figurteatret?

Jeg tror mange ønsker å videreutvikle seg i faget. Det krever tid som må kjøpes. Jeg mener fagarbeidere i figurteaterfeltet burde få mye bedre arbeidsforhold med flere prosjektstipend og langvarige arbeidsstipend.

T: Det er smart å dele av kunnskaper og ressurser og samarbeide om prosjekter. Jeg som mer etablert innvandrer ønsker spesielt å engasjere andre innvandrere som kanskje har vanskelig for å få en fot innenfor.

S: I arbeidet med figurene vi har holdt på med i det siste hadde vi både en gresk og en italiensk kunstfaglig bidragsyter med.

T: Kanskje figurteaterkompanier skal bli flinkere til å bruke profesjonelle dukkemakere for å skape figurene sine? Hvis du skal bli veldig flink i noe, kan du jo ikke være god i alt!

S: Verdsetting av alle som står bak ei forestilling bør komme mer fram.

T: Figurteatret er grenseløst. Det er litt som undergrunnstegneserier. Det er et kreativt anarki.

Hvordan har pandemien påvirket arbeidet deres?

T: Vi har faktisk hatt mer jobb under covid enn før pandemien. Kanskje det har å gjøre med den nye nettsida vår? Vi har jobba målretta med å bli mer synlige.

S: Ja, vi har vært heldige og hatt en del å gjøre, så det har gått greit for oss.

Foto: Reilika Landen

Besøk hjemmesida til Pisto:

https://pisto.no

Instagramkontoen heter også pisto.no

Fremhevet bilde: Foto: Reilika Landen

Dele.

About Author

Kommentarer er stengt.