Go Figure! Hva skjer? Festivalprat med Torunn Tusj

0

Juni er vanligvis festivaltid for teaterpublikummet i Norge. Stamsund Teaterfestival sparker i gang i slutten av mai, og siden kan du gå tørrskodd fra en festival til en annen fram til PIT avslutter sommerfestivalmaratonet en gang i siste halvdel av juni.

Både Stamsund og PIT er gamle travere som gjerne serverer figurteater, men hva skjer med Go Figure? Den «nye» figurteaterfestivalen som arrangerte sin første festival i 2018, har gjort lite av seg siden. Hva skjer egentlig med Go Figure? Har de bukket under som en konsekvens av pandemien, eller har vi store ting i vente? Vi tok en telefon til festivalsjef Torunn Tusj, som var både optimistisk og entusiastisk på festivalens vegne.

Hvordan går det med Go Figure?

I et langsiktig perspektiv går det veldig bra med festivalen. Vi hadde en strålende gjennomføring i 2018 med et program vi fremdeles er veldig stolte av, og vi hadde et enda bedre program for 2020. Da pandemien kom, var det nesten fysisk vondt å måtte avlyse, men sånn var det jo for alle. Over hele verden. Også i år ble det umulig for oss å gjennomføre en festival. Go Figure har jo ingen egen scene, og å planlegge en festival i en by der alle teatrene har vært nedstengt siden november, det gikk ikke. Men – vi står ikke helt stille. I samarbeid med Kloden, viser vi Wakka Wakkas forestilling Animal R.I.O.T for noen elever ved videregående skoler, og vi har også et samarbeid med Sentralen, der vi viser Øyteaterets forestilling Plantana. Men mest av alt jobber vi mot en strålende festival i 2022.

Så vi har ikke sett det siste av Go Figure ennå?

Hva? Nei, langt i fra. Vi har kommet for å bli. Eller – vi har kommet for å vokse. Det kan du skrive. Vi har kommet for å vokse. Og for å bli.

Torunn Tusj ler høyt, men det er tydelig at hun mener alvor. Hun har jobbet med utviklingen av Go Figure siden hun var med å arrangere UNIMA Norges tidligere festival FRI FIGUR i 2015, og mener potensialet er enormt:

Vi snakker ofte om figurteater som en slags «lillesøster» i teaterfeltet, men det er helt feil. Det må vi riste av oss. Det er ikke lavstatus, det er ukjent. Ja, det er uhorvelig mange mennesker som ikke aner hva figurteater er, det har alle i bransjen erfart. Og da må vi gjennom den evinnelige forklaringen som inneholder «dukketeater» og «ikke bare for barn». Det kan være trøttende, selvfølgelig, men det er jo også det som er vårt gull! Godt figurteater er magisk, det er rørende, det er morsomt og rått. Det både rocker og rokker ved oss, rett og slett. Og det er det mange(!) mennesker som ennå ikke vet. Vi sitter jo på en gullgruve her! For vi kan vise dem det. Og det er det vi skal.

Det høres lovende ut, med både gullgruve og vekst, men kan du konkretisere det? Hvordan går dere fram i programmeringsarbeidet, og på hvilken måte skal dere vokse?

Programmeringsarbeidet er veldig spennende. Det er jo det som definerer festivalens DNA. Samtidig er det jo klare begrensninger, særlig økonomiske. Siden vi ennå er i etableringsfasen, har vi laget et sett med kriterier vi følger når vi programmerer, for å sikre at vi holder oss innenfor det nevnte DNA-et, og for å sikre den veksten vi ønsker oss. Kunstnerisk kvalitet er selvfølgelig det aller viktigste, men vi er også svært opptatt av publikumsutvikling. Det er jo det å nå ut til nye grupper som vil skape vekst. Da må vi selvfølgelig også vise oss på flere arenaer. Med begrenset økonomi, betyr det flere gode samarbeidspartnere. Vi gleder oss enormt over årets nye samarbeidspartner Kloden, og over å få være en del av DKS Oslo i 2022. For eksempel. Nå blir det spennende å se hvilke konsekvenser pandemien vil få i Oslo fremover, både for scenekunstinstitusjonene og for utelivsbransjen. Dette vil jo få innvirkninger på oss også. Uten at jeg er bekymret for festivalen, det vil bare kunne styre oss i en retning vi ennå ikke har tenkt på.

Kan det bli en digital festival?

Nei, det tviler jeg veldig sterkt på. Vi har sett mange gode digitale gjennomføringer i år, for eksempel London Mime og Manipulate Festival, men dette er godt etablerte festivaler med et like etablert publikum. Dessuten har ikke de kompaniene vi har programmert digitale versjoner av forestillingene sine. I hvert fall ikke ennå … det kan jo selvfølgelig komme, men jeg håper virkelig ikke at det skal blir nødvendig til neste år.

Nei, la oss ikke håpe det. Hvor godt følger du med på andre festivaler? Holder du deg oppdatert og eventuelt lar deg inspirere?

Vi trenger ikke se langt for inspirasjon heller. Både Stamsund Teaterfestival, PIT, BIT og Oslo Internasjonale Teaterfestival er dyktige programmerere og arrangører. Og Figur i Fossekleiva fortjener ekstra honnør i år, synes jeg, med sin FiF Extended. Franziska Aarflot gjør altså en så fabelaktig jobb! Hun evner å knytte lokalsamfunnet opp mot den internasjonale kunstverdenen, hun favner både de yngste barnehagebarna og det profesjonelle figurteatermiljøet, og med FiF Extended har hun rett og slett spredt festivalaktiviteter utover hele året. Jeg anbefaler alle å sjekke ut programmet deres. Der er det mat for alle. Og de som ennå ikke har sett «Being a puppet in a pandemic», bør logge seg inn på Facebook med én gang, og sjekke ut Figur i Fossekleiva. Der finner du alle 6 episodene.

Det var alle norske festivaler. Hva med de utenfor Norge? Hvilke festivaler følger du ekstra godt med på, og hva skjer med de ulike festivalene nå?

Godt spørsmål. Når det gjelder hvilke festivaler jeg følger ekstra godt med på, så er lista veldig lang. Hvis jeg skal nevne noen få, er London Mime, FIMFA, Erlungen International Figurentheater Festival og figurteaterfestivalen i Charleville-Mézières interessante. Men det er det veldig mange som er. Silkeborg, Avignon, Edinburgh, Bristol … Og festivalene i Canada og USA. Som du ser, er vi veldig vestlig orientert. Her har vi noe å jobbe med!

Når det kommer til hva som skjer med de ulike festivalene, tror jeg det er omtrent like mange svar som det er festivaler. PIT happens, er jo tittelen på deres festival i år. Jeg håper de får rett! Ellers er det flere avlysninger, mange som ennå ikke har sluppet programmet – for eksempel festivalen i Charlevilles – noen har endt med å spre festivalen som Figur i Fossekleiva har gjort, mens andre igjen lager hel- eller halvdigitale festivaler. I Erlungen lanserte de en publikasjon mens de venter på å kunne gjennomføre visninger.

Jeg håper det blir mulig å reise til Frankrike i september og at festivalen i Charleville lar seg gjennomføre. Og mens vi i Go Figure venter på det, arrangerer vi én åpen forestilling på Sentralen 4. juni og ellers kun lukkede forestillinger for skoleklasser i år. Også planlegger vi et super-program for 2022.

Et super-program?

Jepp! Intet mindre. Vi lover internasjonale forestillinger både for nybegynneren og feinschmeckeren, det blir fest, festivalkro, film og utstilling. Det blir fabelaktig! Du trenger med andre ord ikke reise til utlandet for din etterlengtede dose figurteater neste sommer. Du kan bare komme til Oslo!

Og med den oppfordringen lar vi festivalsjefen i Go Figure avslutte samtalen. Og selv om det mest sannsynlig blir mulig å legge ferien utenlands neste år, kan det altså lønne seg for figurteaterentusiaster å også ta seg noen dager i Oslo i begynnelsen av juni. Vi gleder oss.

 

 

 

 

 

 

Foto av David Zwaig. Fra Animal R.I.O.T.  av WakkaWakka

Dele.

About Author

Kommentarer er stengt.