Elin Lindberg - 11. februar 2026

Frels oss fra mobilen

Foto: Lars Opstad

Kokosbananas og moromaskinen viser viltert og morsomt at å kjede seg kan være den beste drivkrafta for fantasien.


Det er søndag og fri og alt kan skje. Kokosbananas (dukkefører: Suzanne Paalgard) har i hvert fall lyst på lek og moro, men Mamma Banana (dukkefører: Sarah Christine Sandberg), Pappa Kokos (dukkefører: Andreas Stoltenberg Granerud) og Baby Koko (dukkefører: Fabian Christensen) sitter bare på mobiltelefonene sine og sier nei til alt morsomt som Kokosbananas vil finne på. Å, så kjedelig det er for Kokosbananas. Men ute i hagen møter han Ernst Erling Ekorn (dukkefører: Fabian Christensen), heldigvis. Ekornet har en magisk boks – eller en helt vanlig pappeske – og plutselig er en moromaskin funnet opp. Hurra! Nå er livet til Kokosbananas fylt opp av lek og fantasi, selv om han må leke alene.

 

Gjensyn

Kokosbananas-bøkene av Rolf Magne Golten Andersen er moderne barnebokklassikere. Serien rommer rundt 20 titler. Forfatteren ble tildelt Teskjekjerringprisen for serien i 2024.

Forestillinga ble først satt opp på Teater Ibsen i 2023. Da var det også Bård Bjørknes som hadde regi. Ella Honeyman-Novotny og Christine Lohre skapte dukker, scenografi og kostymer. Forestillinga har samme komponist, Sol Heilo. Slik kan det se ut som om det er samme forestilling, bare med nye dukkespillere. 

Dukkene er myke og laget av stoff. De lar seg lett flytte og manipulere, og det passer bra til den fartsfylte rytmen. For Kokosbananas og moromaskinen har virkelig fin fart og flyt og er aldri kjedelig. Mye av dialogen glir over i sang og det fungerer lekende og fint.

 

Fantasikraft

Den digre moromaskinen som plutselig er skapt av Kokosbananas’ egen fantastiske fantasikraft kan gjøre alt Kokosbananas vil. Men når han vil at alt kjedelig skal forsvinne og moromaskinen tar dette bokstavelig og fryktelig på alvor, blir det nesten skummelt. Et lysende, gulgrønt rør kommer fra taket. «Oi!!» kommenterer min nærmeste medpublikummer på rundt sju år. Røret er et spennende og overraskende element. Men her skal det scannes. Er det noen kjedelige her? Røret løftes ut over publikum. Det ymtes om en pappa med kjedelige vitser på andre rad og en rar danske på fjerde rad. Men puh, ingen ble tatt. Det blir derimot familien til Kokosbananas. Heldigvis er et opphold i moromaskinenes mage nok til at de forstår at det går da ikke an å sitte på mobiltelefonen når det fantasirike barnet ditt inviterer til en tur i selveste verdensrommet. 

Foto: Lars Opstad

Godbit

Kokosbananas og moromaskinen er en velspilt og velregissert liten godbit som er akkurat passe lang for de minste. Figurene og det scenografiske er godt løst. Og Centralteatret er en gammel og fin scene, men selv om det fungerte godt med denne forestillinga, er den ikke optimal for figurteater. Scenen er ganske høy, og ikke så bred. Det låser for scenografimuligheter at den er så lite fleksibel. Det er vanskeligere å nå ut til de minste menneskene i publikum når aktører og figurer står høyt oppe på en scene og ikke har mulighet for å møte dem i øyenhøyde. Ja, vi savner rett og slett Trikkestallen, selv om det uansett er velkomment med nye figurteaterforestillinger på Oslo Nye. 

Publisert 11.2.2026

Tekst av Elin Lindberg

KOKOSBANANAS OG MOROMASKINEN
av Rolf Magne Golten Andersen

Medvirkende: Suzanne Paalgard, Sarah Christine Sandberg, Andreas Stoltenberg Granerud, Fabian Christensen

Regi: Bård Bjørknes
Scenografi og kostymer: Christine Lohre
Dukker: Christine Lohre/ Ella Honeyman-Novotny
Musikk: Sol Heilo
Lys: Tina Wiik
Video: Andreas Holm
Dramaturg: Ilene Sørbøe
Inspisient/produksjonsmedarbeider: Christina Bjurholt
Teknisk koordinator: Arne Lindberget.

Oslopremiere, Centralteatret, 7.februar 2026