«Alt kan skje i mellomrommet»

Dette er det eneste tekstfragmentet i Intervall med slagverktrioen Pinquins i samarbeid med scenograf Kjersti Alm Eriksen, og du verden så mye som skjer i verket. Intervall ble nominert til Årets verk av Norsk Komponistforening i 2024, dette er utvilsomt musikk, men det er absolutt også objektteater. Scenografien er konstruert som en firkanta ramme, eller et rom, i tre der tråder og tau er festet til objekter av ulike slag. Det trilles, dyttes, skurres og gnures. Det drysses, skubbes, slenges og tutes. Rytmisk presis lyd av ulike slag kommer fram. Utøverne kan ikke bevege seg inn i mellomrommet, inn i «sonen». Det er et premiss vi umiddelbart forstår. Dette er som i lek og spill – det er visse regler som er faste selv om det ikke egentlig er noen logisk grunn til at det er akkurat disse reglene som gjelder. Her understreker det menneskelighet og lek. Objektene er unike og samtidig vanlige, jeg forbinder ingen bruksverdi med dem. Det er rør i forskjellig lengde og tykkelse, i forskjellig materiale, mest i metall. Det er frø. Papir. Objektet er ikke mer enn det du ser, men hvert objekt blir vist oppmerksomhet og en form for empati – det blir sett og hørt, og hvert unikt objekt blir en medskaper.

Foto: August F Sanengen

Foto: Miha Fras

Bredde og dybde

Årets Go Figure! presenterer gjennomgående svært sterke forestillinger. Jeg fikk ikke sett alt, dessverre. Konsertfigurteaterforestillinga Ha en fantastisk dag med Doglovers95 skulle jeg gjerne sett – og ikke minst Frikars versjon av Voluspå. Forhåpentligvis blir det en anledning en annen gang. Den siste forestillinga, eller presentasjonen, jeg fikk med meg var det uforglemmelige møtet med Julia Shapoval og hennes arbeid med figurteater ved fronten i Ukraina. Den har fått en egen tekst som også publiseres i Ånd i Hanske. I de neste versjonene av Go Figure! ønsker jeg meg at enda flere scener i Oslo kan åpne opp for besøk av figurteater. Dette er uten tvil en av hovedstadens viktige kunstfestivaler.