Collectif Kahraba fra Libanon åpner Figur i Fossekleiva 2025 med den presist og lekende utførte En fabels geologi. Det er enkelt og intelligent, og den viser en rørende ydmykhet for både jordas historie og for menneskets egen skaperkraft.

Jeg har sett mange forestillinger som hardnakka har påstått at slik, slik var det alt begynte, slik var det at sivilisasjonen starta. Altså en æra der mennesket er det vesenet som er protagonisten. Men påståelige om menneskets inntog i verden er ikke Collectif Kahraba – og det er rørende fint. På en dypt sympatisk måte formidler de historie om den brutale vekslinga mellom orden og kaos i verden.

Virtuositet

Scenen er en boks av enkle metallrammer. Bakveggen er av et transparent materiale som det blir malt på med en rødbrun farge. Maleriene males og viskes ut kontinuerlig gjennom hele forestillinga. De er svært presist utførte og framstår som åpenbaringer hver gang et nytt motiv kommer fram. Det er landskap, hvaler, ulver og andre verdifulle ting. Foran er det montert en plate, et slikt spillebord som er vanlig i figurteater som spilles i bordhøyde. Bordet kan også løsnes og settes på høykant. Flaten er glatt og brun. Jeg oppdager ikke at plata er dekket av leire før Aurélien Zouki og Éric Deniaud begynner å jobbe med den. Begge er mørkt kledde med forkle på seg. Med en svært presis og effektiv koreografi skaper de figurer, bilder og objekter ev leira. Det er dyr og fugler av mange slag, og menneskefigurer, trær og landskap. Bilder og objekter oppstår og blir ødelagte igjen – eller blir til noe annet. Hver enkelt bevegelse har en mening i formidlinga. Det fysiske skuespillerarbeidet og billedkunstnerarbeidet er virkelig virtuost og imponerende utført. Lydarbeidet og stemmearbeidet har også noe lekende over seg. 

Genesis

For hvordan var det alt starta? Dette har vi mennesker laget historier om siden tidenes morgen. Mange av de tidlige kulturene brukte leirfigurer til å fortelle sine historier. Her er Collectif Kahraba veldig ydmyke når de sier i programmet at: «Den første fabelen kan ha blitt modellert med leire». For jo, fortellinger formidla på leirtavler, eller fortellinger om leire som materiale for skapelse, er dokumentert. Gilgamesh – det eldste eposet vi kjenner til – ble nedskrevet på leirtavler. En av Bibelens skapelsesfortellinger handler om hvordan Gud skapte menneskene av leire. Mytologiene der leire er en viktig bestanddel, er mange. Noe som også er svært sympatisk i disse KI-tider, er at det nettopp er gjennom jorda, leira, at mennesket blir skapt her, ikke gjennom algoritmer og maskiner. Og det faktumet at historia om mennesket og verden blir skapt gjennom solid, fysisk håndverk og av ekte mennesker, er trøstende.

Kunst er liv

Collectif Kahraba åpner opp mange mulige måter å forstå verdens begynnelse på. Det faktum at de er fra Libanon i Midtøsten, nettopp der mange av våre opprinnelsesmyter kommer fra, skaper en følelse av dyp tilhørighet og kontakt med nettopp disse mytene. Jeg opplever ikke at forestillinga kommer med noen bastante svar, men at den åpner opp for en mengde mulige fortolkningsmuligheter. Dette er en åpen og generøs holdning fra Collectif Kahrabas side. De stoler på oss som medmennesker og de stoler på at vi er medskapende. Det oppleves som svært sympatisk, og understreker deres trygghet på at det de formidler er kvalitet. Og det gjør at forestillinga fortsetter å leve i oss etter at den er ferdig.