av Erlend Rødal Vikhagen
Vi presenterer her svarene til de to første av teatersjefene vi har spurt.
Thorleif Linhave Bamle.
Teatersjef ved Teater Innlandet
- Hva er ditt personlige forhold til figurteater?
Jeg har og får stadig et utvidet og sterkere forhold til figurteater. Det har vært en nyoppdagelser de seneste årene, som definitivt har åpnet nye dører for meg. Vi har allerede programmert og co-produsert flere figurteaterforestillinger for voksne og flere er i løypa.
- Hvordan tenker du bruken av figurer inn i programmeringen av teatret?
Jeg tenker at det er en stor scenisk berikelse i form og uttrykk. Et språk som kan gi scenekunsten flere og nye veier inn i et gitt tema, til publikum og til et materiale. En scenekunstform som utvider og åpner opp på en annen måte. Jeg leter først og fremst etter prosjekter, som på sitt eget vis vill oss noe. Om det er figurteater, så er det absolutt plass til det hos oss. Vi har hatt gleden av å co produsere med Theatre CORPUS og Yngvild Aspelid. Mer blir det også. Men vi er et lite teater med få årlige produksjoner, så det er ikke alltid like lett å finne plass til alle de gode prosjektene som finnes.
- Når man ser på programmene til de forskjellige institusjons- og regionteatrene ser man at det knapt nok produseres figurteater med voksne som målgruppe. Har du noen tanker om dette?
Jeg kan ikke svare for andre, men det vil jeg ikke si er tilfellet for Teater Innlandet. Alle skulle klart ønske mer av alt, men det er ikke alltid plass til alt en ønsker seg. For min del vil jeg gjerne ha figurteater og det vil dukke opp med jevne mellomrom på Teater Innlandet. Så tror jeg også at det har skjedd mye og at det stadig skjer mye når det gjelder utviklingen av figurteater i Norge. Så tror jeg også at vi har en vei å gå, slik at publikum i større grad også forbinder figurteater med kunst for voksne, og ikke bare er noe for barn. Det handler både om eksponering, prosjektene og kvaliteten. Det første skal vi bidra med.
Kari Ramnefjell
Teatersjef ved Unge Viken Teater
- Hva er ditt personlige forhold til figurteater?
Eg har eit veldig nært forhold til figurteater, og har sjølv jobba som figurspeler i ei rekkje produksjonar. Eg diggar uttrykket, spesielt i samhandling med «vanlege» karakterar og når ein våger å pushe grenser i format og sjanger.
- Hvordan tenker du bruken av figurer inn i programmeringen av teatret?
Unge Viken Teater er dedikert til å skape scenekunst for barn og unge i alderen 0-25 år, og vi har ansvar for å presentere eit mangfald av uttrykk for vårt unge publikum. Figurteater er ein naturleg del av dette. Figurar er ofte nytta i produksjonar for dei aller minste, men eg har ein ambisjon og eit ønskje om å også bruke dette i produksjonar for ungdom og unge vaksne. Dette syns eg er eit spennande område å utforske, og eit uttrykk eg meiner er midt i blinken for ungdom.
- Når man ser på programmene til de forskjellige institusjons- og regionteatrene ser man at det knapt nok produseres figurteater med voksne som målgruppe. Har du noen tanker om dette?
Eg syns det er synd at dette ikkje er utforska meir. Her bør vi løfte blikket og sjå til det som røyrer seg andre stader i Europa og verda. Eg har sjølv sett framsyningar for vaksne med bruk av figurar som har gjort uutsletteleg inntrykk, seinast med «Moby Dick» av Yngvild Aspeli/Plexus Polaire, som jo var ein samproduksjon med Nordland Teater og Figurteatret i Nordland. Hurra for det! Eg håper (og trur) at vi vil sjå meir av dette på norske scener i framtida, ikkje berre i produksjonar for barn.
Foto fremhevet bilde Benuit Schupp
