Figurteaterfestivalen i Charleville-Mézières

Festival Mondial des Théâtres de Marionnette

Festivalen varer i 10 dager, og fyller hele byen. I tillegg til festivalens egne scene på Place Ducale, blir portrom, gater, parker, barer og plasser fylt med figurteaterforestillinger som sjelden er en del av det offisielle programmet. Mer enn 150 000 tilreisende festivaldeltakere myldrer i byen, på vei til eller fra forestillinger og møter, og blander seg med lokalbefolkningens skole- og barnehagebarn i gule vester og med store øyne. I tillegg til sirkustelt, en liten teaterbåt og teatersaler, blir skoler, idrettshaller, gamle fabrikklokaler og kirker til visningssteder. Heldigvis er byen liten, så til tross for de mange visningsstedene, er det enkelt å navigere seg rundt.

 

Festivalen har et imponerende program, med visninger fra 86 forskjellige kompanier med stor sjanger- og teknikkbredde. I tillegg finner du utstillinger, kunstnersamtaler, workshops, kurs og paneldebatter. Om kvelden er det festivalkro med live musikk eller DJ. Denne offisielle festivalkroen er bra å være innom for nettworking, men den beste stemningen – og kanskje også den beste networkingen – skjer et annet sted. Det finnes nemlig et Off-program, med et eget off-festivalkrotelt som også bør besøkes.

 

Det imponerende programmet, blir nemlig også festivalens akilleshæl. Kvantitet trumfer kvalitet, og selv om det er enkelt å navigere seg rundt i selve byen, er det å finne fram til de virkelig gode forestillingene under festivalen langt mer komplisert. De store «må se»-forestillingene, som Yngvild Aspelis Et Dukkehjem i år, er selvfølgelig enkle å finne. Disse blir også veldig raskt utsolgt, og køene for uavhentede billetter er lange.  Her er det viktig å være tidlig ute med billettkjøpet! Resten av programmet man får sett, defineres gjerne av hvilke datoer du har mulighet for å være til stede, hvilke kompanier du kjenner til fra før og forsøk på nye oppdagelser. Majoriteten av forestillingene er med mye tekst, som regel på fransk, og bare unntaksvis er forestillingene tekstet. Å ikke kunne fransk kan være et åpenbart hinder for en god opplevelse. Mer overraskende er det kanskje at det å forstå språket faktisk også kan være et hinder. En nydelig visuell og auditiv opplevelse nedgraderes raskt når teksten ikke holder samme nivå.

 

Festivalen fortjener honnør for god organisering og god hjelp på festivalområdet. Til tross for at engelskkunnskapene i byen generelt er på et minusnivå, klarer sjarmerende funksjonærer å bistå alle. En egen oppslagstavle for kjøp og salg av private billetter fungerer også veldig godt. Programmet er for øvrig delt inn i ulike teknikker, som gjør det enkelt å finne fram om du for eksempel er ekstra opptatt av hanskedukker eller marionetter. Bredden i programmet varierer ellers fra de veldig tradisjonelle forestillingene, som gjerne også har mye tekst, til de mer samtidstypiske produksjonene gjerne med dans, uten tekst og med (live) samtidsmusikk. Likevel kan en fort få inntrykk av at det offisielle programmet som en helhet henger litt etter sin egen tid. Og det er her Off-programmet kommer inn.