Interesseorganisasjon
for figurteater i Norge
Teatersjefenes forhold til figurteater
Vi har spurt landets teatersjefer de samme tre spørsmålene om deres forhold til figurteater. Dette er svarene vi har fått
Solrun Toft Iversen.
Teatersjef ved Den nationale scene
1. Hva er ditt personlige forhold til figurteater?
Eg har mange gode figurteateropplevingar eg hugsar, men eg har liten erfaring med å jobbe med det sjølv.
2. Hvordan tenker du bruken av figurer inn i programmeringen av teatret?
Kvart prosjekt har sine veivalg og dei skjer alltid i dialog med det kunstnarlege laget. Vi har på Det Vestnorske hatt gleda av å samarbeide med Open Window Theatre her I Bergen og eg tenker på det som eit viktig tilbod i repertoarflata vår.
3. Når man ser på programmene til de forskjellige institusjons- og regionteatrene ser man at det knapt nok produseres figurteater med voksne som målgruppe. Har du noen tanker om dette?
Eg er kjent med at det er grupper og produksjonar som har gjort veldig fine ting for eit vaksent publikum. For eigen del trur eg at eg treng ha eit skarpare medvit på denne mogelegheiten.
Foto: Marion Hestholm/NRK
Foto: Øyvind Bratt
Birgitte Strid.
Teatersjef ved Nordland teater
1. Hva er ditt personlige forhold til figurteater?
Jeg har hatt noen av mine fineste teaterøyeblikk med figurteater, blant annet med Petrusjka Teater i sin tid. Figurer har andre muligheter og begrensinger enn mennesker, og det at «døde» figurer og gjenstander kan få liv, er en metafor som aldri slutter å fascinere.
2. Hvordan tenker du bruken av figurer inn i programmeringen av teatret?
Vi har ikke programmert inn figurteater i særlig grad. Det har vært enkeltsatsninger opp igjennom årene, som Ruffen og Drageslottet i 2015, men det er ikke en form som ligger fast inne på vårt repertoar. Det vi har tilbudt publikummet vårt er jevnlig besøk fra Figurteatret i Nordland, og under Vinterlysfestivalen, som vi arrangerer hvert år i februar, er figurteater som oftest representert. Samtidig må jeg nevne at vi de to siste årene har samprodusert Moby Dick med Plexus Polaire og FiN, og Mulegutten med Teater Joker, samt at vi gjorde egenproduksjonen 1001 Natt, som også innebar bruk av figurer. I år skal Anne Mali Sæther ha ansvar for skyggeteater i forbindelse med forestillingen Ronja Røverdatter, og vi er i dialog med en figurteatergruppe om samarbeid i 2023. Det at vi har fått en eminent figur-maker som Grete Larsen ansatt ved eget teater, legger jo også til rette for arbeid med figurteater på en ny måte enn tidligere.
3. Når man ser på programmene til de forskjellige institusjons- og regionteatrene ser man at det knapt nok produseres figurteater med voksne som målgruppe. Har du noen tanker om dette?
Jeg tenker umiddelbart at figurteatertradisjonen i Norge i nyere tid primært har hatt barn som målgruppe frem til 90-tallet, og at mye derfor handler om vanetenkning. Det er i og for seg naturlig at figurteater og barn hører sammen – for figurlek er jo en del av barns egen verden. Samtidig er det fantastisk at kompromissløst arbeide i over 30 år fra flere profesjonelle figurteateraktører har endret landskapet her til lands, og jeg tror vi nå vil se en voksende trend med figurteater med voksne som målgruppe – gjerne i samspill med ny teknologi.
Foto: Lars Opstad
Runar Hodne
Teatersjef ved Oslo Nye Teater
1. Hva er ditt personlige forhold til figurteater?
For meg er Figurteater knyttet til noe helt grunnleggende i teaterkunsten. Hvordan gi liv til et objekt, transformasjon og troen på imaginære følelser og fornemmelser. Jeg var barn på 70 tallet hvor det var mange former for figurteater på Barne TV fra inn og utland noe som er formativt. Jeg har bl.a. sterke og ambivalente minner om Pompel og Pilt som mange i min generasjon. Jeg har meget stor glede og dyp respekt for Figurteater.
2. Hvordan tenker du bruken av figurer inn i programmeringen av teatret?
Vi har vårt Dukketeater som er en integrert del av Oslo Nye Teater som helhet. I tillegg vil jeg fortsette å lete etter muligheter for at figurteater kan integreres i andre forestillinger.
3. Når man ser på programmene til de forskjellige institusjons- og regionteatrene ser man at det knapt nok produseres figurteater med voksne som målgruppe. Har du noen tanker om dette?
Figurteater er for mange forbundet med barne- og familieforestillinger. Jeg tror ikke det er et norsk fenomen. Men samtidig har jeg lyst til å utfordre dette i tråd med tidligere erfaringer her ved teatret. Det har vært laget figurteater for voksne ved Oslo Nye Teater i flere perioder med stor suksess, så det har vi ambisjoner om å utforske videre.
Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
Glenn André Kaada.
Teatersjef ved Rogaland Teater
1. Hva er ditt personlige forhold til figurteater?
Mitt personlige forhold til figurteater er at vi brukte det i noen forestillinger i Barne og ungdomsteatret da jeg gikk der i min oppvekst.
Jeg har også hatt kurs i dukkeføring.
Første gang jeg så «stormen» av Shakespeare var som dukketeater.
2. Hvordan tenker du bruken av figurer inn i programmeringen av teatret?
Jeg tenker bruk av figurteater dersom det gir et relevant uttrykk i en forestilling vi ønsker å lage.
3. Når man ser på programmene til de forskjellige institusjons- og regionteatrene ser man at det knapt nok produseres figurteater med voksne som målgruppe. Har du noen tanker om dette?
Det er ikke ofte figurteater blir valgt som den foretrukne uttrykksformen når en forestilling tar form på vei fra idé til ferdig produkt.
Foto: Nicolas Tourrenc
Kari Ramnefjell.
Teatersjef ved Unge Viken Teater
1. Hva er ditt personlige forhold til figurteater?
Eg har eit veldig nært forhold til figurteater, og har sjølv jobba som figurspeler i ei rekkje produksjonar. Eg diggar uttrykket, spesielt i samhandling med «vanlege» karakterar og når ein våger å pushe grenser i format og sjanger.
2. Hvordan tenker du bruken av figurer inn i programmeringen av teatret?
Unge Viken Teater er dedikert til å skape scenekunst for barn og unge i alderen 0-25 år, og vi har ansvar for å presentere eit mangfald av uttrykk for vårt unge publikum. Figurteater er ein naturleg del av dette. Figurar er ofte nytta i produksjonar for dei aller minste, men eg har ein ambisjon og eit ønskje om å også bruke dette i produksjonar for ungdom og unge vaksne. Dette syns eg er eit spennande område å utforske, og eit uttrykk eg meiner er midt i blinken for ungdom.
3. Når man ser på programmene til de forskjellige institusjons- og regionteatrene ser man at det knapt nok produseres figurteater med voksne som målgruppe. Har du noen tanker om dette?
Eg syns det er synd at dette ikkje er utforska meir. Her bør vi løfte blikket og sjå til det som røyrer seg andre stader i Europa og verda. Eg har sjølv sett framsyningar for vaksne med bruk av figurar som har gjort uutsletteleg inntrykk, seinast med «Moby Dick» av Yngvild Aspeli/Plexus Polaire, som jo var ein samproduksjon med Nordland Teater og Figurteatret i Nordland. Hurra for det! Eg håper (og trur) at vi vil sjå meir av dette på norske scener i framtida, ikkje berre i produksjonar for barn.
Foto: Teater Innlandet
Thorleif Linhave Bamle.
Teatersjef ved Teater Innlandet
1. Hva er ditt personlige forhold til figurteater?
Jeg har og får stadig et utvidet og sterkere forhold til figurteater. Det har vært en nyoppdagelser de seneste årene, som definitivt har åpnet nye dører for meg. Vi har allerede programmert og co-produsert flere figurteaterforestillinger for voksne og flere er i løypa.
2. Hvordan tenker du bruken av figurer inn i programmeringen av teatret?
Jeg tenker at det er en stor scenisk berikelse i form og uttrykk. Et språk som kan gi scenekunsten flere og nye veier inn i et gitt tema, til publikum og til et materiale. En scenekunstform som utvider og åpner opp på en annen måte. Jeg leter først og fremst etter prosjekter, som på sitt eget vis vill oss noe. Om det er figurteater, så er det absolutt plass til det hos oss. Vi har hatt gleden av å co produsere med Theatre CORPUS og Yngvild Aspelid. Mer blir det også. Men vi er et lite teater med få årlige produksjoner, så det er ikke alltid like lett å finne plass til alle de gode prosjektene som finnes.
3. Når man ser på programmene til de forskjellige institusjons- og regionteatrene ser man at det knapt nok produseres figurteater med voksne som målgruppe. Har du noen tanker om dette?
Jeg kan ikke svare for andre, men det vil jeg ikke si er tilfellet for Teater Innlandet. Alle skulle klart ønske mer av alt, men det er ikke alltid plass til alt en ønsker seg. For min del vil jeg gjerne ha figurteater og det vil dukke opp med jevne mellomrom på Teater Innlandet. Så tror jeg også at det har skjedd mye og at det stadig skjer mye når det gjelder utviklingen av figurteater i Norge. Så tror jeg også at vi har en vei å gå, slik at publikum i større grad også forbinder figurteater med kunst for voksne, og ikke bare er noe for barn. Det handler både om eksponering, prosjektene og kvaliteten. Det første skal vi bidra med.