Høvik skolevei 12B og drømmen om gigantiske figurer

Christine Lohre er en allsidig kunstner innen scenografi, kostymedesign og figurer i tillegg til at hun designer utstillinger. I 2017 var hun en del av det kunstneriske teamet som vant Heddaprisen for beste audiovisuelle design for forestillingen Rekyl ved Teater Innlandet.

I 2005 ble hun nominert til Heddaprisen for beste scenografi og kostymedesign for Alladin og den magiske lampen ved Oslo Nye Teater.

 

I dag har Christine verkstedet sitt i andreetasje ved Høvik Skolevei 12B og det var hun som høsten 2022 tok kontakt med styreleder i UNIMA for en samtale om mulige samarbeidspartnere. Hun var på utkikk etter figurteaterkunstnere som kunne være med på å fylle salen med liv og det tok ikke lang tid før idéen om at UNIMA kunne være denne samarbeidspartneren tok form.

Vi har tatt en prat med Christine slik at hun kan fortelle mer om hvordan samarbeidet kom til.

 

Hvordan kom du over Høvik skolevei 12b?

 

Jeg hadde verksted på loftet hjemme, men det begynte å bli trangt og jeg slo hodet i taket. Jeg trengte et atelier hvor det var vegger å jobbe på og ikke bare jobbe på gulvet. Jeg ringte Bærum Kommune. Jeg fortalte litt om hva jeg driver med og at jeg kunne tenke meg å ha et fellesskap i det å forske i materialer og utveksle erfaring med scenografi. Og de fortalte om huset, som var under oppussing og at jeg kunne bli med og se på det.

Det er det gamle forsamlingshuset for glassblåserne på Høvik Verk, bygget i 1885, som nå er dyppet i linoljemaling i originale farger. Det har en rolig og enkel atmosfære, som er godt for utforsking og fokus. Det ligger midt i et boligstrok og er ikke tenkt for utadrettet virksomhet.

Jeg tenkte igjennom ulike måte huset kunne brukes og delte dem med kommunen.

Dette tente de på og nå leier jeg atelieet i andre etasje og fikk ansvaret med å fylle huset og administrere utleie og bruk.

 

Hva var grunnidéen for bruken av huset?

 

Gjennom arbeidet mitt har jeg møtt og samarbeidet med mange fagfolk på verkstedene bak scenen og utstillingsrommene.  

Det er håndtverkere som bærer på historiske teknikker og deres materialkunnskap og kompetanse er et kjempearkiv! De har kunnskap til finne ut av det tilsynelatende umulige: hvordan en vimpel kan se ut som den flagrer i vinden, hvilken måte en kan støpe en nese, eller hvordan det kan se ut som om fugler flyr igjennom rommet. 

Det ville være fint å kunne dele dette. Både profesjonelle sammen, men også inkludere de unge som driver i oppstarten med amatørteater.

Nå er vi en liten gruppe som holder på å bygge opp foreningen Høvik Skolevei 12b, som jobber for å lage workshoper, for å styrke teaterhåndtverk for scenekunstarbeidere, frivillige i amatørteatrene i Bærum og barn og unge.

 

Hva er din rolle  i samarbeidet med UNIMA og Bærum kommune?

 

Jeg har fått ansvaret med å fylle huset og administrere utleie og bruk.

Det er fantastisk å få UNIMA inn i huset! Vi har snakket mye sammen og er sikre på at det  blir en god dynamikk i  prosjektene og worshopene som fyller rommene og salen.

Vi samarbeider for å få kontakter på ungdomskolen, barneskolen og barnehagen rundt oss slik at det er enkelt å invitere til en arbeidsvisning, eller en tilrettelagt workshop.

UNIMA har salen tilgjengeligen en tredjedel av året  for sine medlemmer.

Det grønne arbeidsrommet leies av UNIMA på heltid

Resten av året skal salen fylles av workshoper i teaterhåndverk, organisert av Høvik Skolevei 12 b, med utprøvinger av store og små elementer og den kan leies av profesjonelle og amatører av Bærum Kommune.

For meg er dette er helt uten profitt og er et frivillig arbeid.

 

Hvordan bruker du selv lokalene?

 

I atelieet jeg leier i andre etasje, jobber jeg med å bygge modeller, ideskisser og arbeidstegninger til ulike prosjekter.

Jeg prøver ut forkjellige ting. Akkurat nå er jeg ferdig med arbeidet med Brødrene Løvehjerte for Teater Manu og Skakke Folkedrakter for Nasjonalmuseet. Nå forbereder jeg forestilling som skal spilles på en el-sykkel med Silje Hålien Prosjekter, og sjekker ut hvordan elektrikerrør kan syes inn i en slags stoff spiral. Så holder jeg på med å bygge opp et lite verksted hvor det går an å jobbe med mindre ting, bygge modeller og lage rekvisitter og jobbe med papir og tekstil.

 

Har du noen erfaringer med hvordan det er å arbeide i salen?

 

Ja, sykkelforestillingen har prøver  i salen. Siden lokalet er i bakkehøyde, er det lett å komme inn med materiale. Syklingen får god plass og høyden gjør at det går an å teste ut den elektrikerrørspiralen. Det er varme i gulvet og godt isolert, så jeg tror det blir fint for danserne å prøve der i februar også.

 

Hva er ditt drømmeprosjekt med tanke på lokalene du nå har tilgjengelig?

 

Det er plass til noe stort der inne. Rommet er seks gange tolv meter og det er fire til seks meter tak høyde. Det er plass til å skape en kjempefigur! Det ville vært flott å lage en skikkelse som kunne ta del i det som foregår her. Det er både en årlig byfest og elvelangs i Sandvika og på Kulturhuset er det en årlig jazzfestival og og det er åpne atelieer på Fornebu under Kunst Rett Vest, det er en drøm å få noe i samarbeid med noen av disse.

 

Avtalen UNIMA har med Bærum kommune strekker seg over to år. Vi håper å kunne skape så mye liv og kunst i salen at når to år er gått, så har ikke kommunen noe annet valg enn å fortsette samarbeidet. Framtiden på Høvik ligger i våre hender. La oss bruke de til det vi kan best.

​

Ønsker du å låne lokalene til ditt prosjekt, ta kontakt på unimainorge@gmail.com

​